Drømmen om et sommerhus del 6

Sommerhuset vårt ble registrert for første gang i 1904. Familien som bygget huset den gangen, eide huset helt til vi kjøpte den, og derfor har vi fått vite ganske mye om stedets historie fra selgeren.  Vi er så heldige vi har en nabo som ikke bare er født og oppvokst på nabogården, men som også er veldig interessert i lokalhistorie - så gjennom henne har vi fått vite mye om stedet vårt som selgeren, som er oldebarnet til den første eieren, ikke visste om. Vi har blant annet fått en kopi av en artikkel som stod i avisen da han som bygget huset, fyllte 85 år en gang på 50-tallet. Den gangen var det ikke vei forbi huset engang, så for å komme seg på jobb, måtte de som bodde i huset ro over fjorden og sykle videre.
 Huset ble mest sannsynlig påbegynt noen år det ble reigistrert første gang  Antakelig startet byggingen  i 1900 eller 1901. Både naboen og selgeren har fortalt at huset ble flyttet fra et annet sted og satt opp på tomten her, men ingen vet hvor huset kom fra opprinnelig. På loftet i 2. etg kan man se reisverk og bjelkelag, og det kan godt stenme at deler av huset er mye eldre enn 100 år.

Inngangen til huset ligger i et lite tilbygg på siden av huset. Dette tilbygget har ganske sikkert kommet opp lenge etter at huset ble bygget - men vi aner ikke når. Kanskje på 50-tallet en gang? Gangen er rett og slett et avlangt rom med dør i begge ender. Under ser dere bilder av bakdøren slik det så ut da vi var på visning første gang.

Her er utsikten fra gangen ut gjennom hoveddøren. jeg elsker betonghellene utenfor - de er skikkelig rustikke og fine - særlig når det vokser stemorsblomster og slikt i sprekkene. Gangen var malt rød og grønn når vi overtok, og det var vinylbelegg på gulvet. I hjørnet mot bakdøren var det fuktskader og svikt i gulvet, og vi var ganske spente på hvor omfattende disse fuktskadene var.

Kjæresten min pleier å markedsføre høyt og tydelig at han har minst ti tommeltotter. Jeg ble derfor ganske overrasket da kjæresten startet riving av gulv og vegger i gangen helt på egen hånd. Da han grov rundt fundamenteringen og fikset drenering, og la ned fuktsperre var jeg både glad og lettet. Og da han fullførte prosjektet, satt opp panelplater og la furugulv, var jeg skikkelig imponert. Ti tommeltotter, du liksom. Han kan når han vil, den mannen.

Når mannen min hadde snekret ferdig, var det min tur  med malekostene. Vi har malt nesten alle vegger i huset hvite, men valgte latte-farget panel i gangen, for å få litt kontrast til alt det hvite, og for å leke litt med forskjellige naturnyanser. Vi vill gjerne at gulvet skulle ha den herlige sølvgrå nyansen drivved har, og måtte finne ut en lur måte å behandle de ferske furugulvplankene på, som ga litt av den effekten. Jeg blandet sammen en lasur av svart og brun (raw umbra)   akryl kunstnerfarge, blandet ut med litt hvit vannbasert maling og vann, og strøk på. Etter litt prøving og feiling, strøk jeg flere lag med denne lasuren på gulvet. Fargen på nytt furugulv er ganske gjennomtrengende gult, så det måtte noen lag til - tre eller fire, tror jeg. Lasuern var ganske tynn, med mye vann. På den måten var det lettere å kontrollere at det ikke ble for mye fargepigmenter i gulvet. Etter tre/fire lag lasur, fikk gulvet tørke i to døgn, før jeg la på treolje med hvite fargepigmenter i tre omganger. Vi er ganske fornøyd med gulvet, men regner med at det må oljes igjen om et år eller to.

Gangen er et viktig oppbevaringsrom for oss - her henger regntøy, redningsvester, vindjakker, støvler, leker og hagehansker, piknikkurv etc. etc.  De fine knaggrekkene på veggen har jeg kjøpt på MOLS i Sandvika.